|
Julinatt i Trettkilen
av Jan Kvil
Foto: Rudi van Duinhoven
Det var mørkt, men ennå syntes konturene av
Trysilfjellet mot nattehimmelen. Foran meg så jeg ryggen til Gunnar Magnus
Mobæk og hørte lyden av vadestøvlene som beveget seg varsomt over Kaldevja i
julinatten.
Vi var senere ute enn vanlig. Fotballkampen på TV
tok lenger tid enn beregnet. Det ble både ekstraomganger og
straffekonkurranse. Tankene mine fjernet seg fra det nå. Også det at jeg
tapte for Gunnar Magnus i tennis tidligere på kvelden har jeg klart å legge
bak meg.
Nå var det en ny spenning som ventet, og den steg i
det en stor fisk vaket rett sør "Flenøya" på "Tretkilens" østside.
Det er rart med disse sommernettene. Jeg blir
liksom dratt mot elva. Kanskje er det i natt han tar? Uansett, sommeren er
for kort til å ikke nyte disse timene når kveld blir til natt i Trysil.
Vi har nådd fram til sørenden av øya og begynner å
planlegge fisket. Gunnar skal gå et stykke oppover øya mot "Musefritt". Det
er navnet o på ei koie som "Lerbakkara" har satt opp i sin tid.
Jeg skal gå sørover mot strømmen der Kaldevja møter
hovedstrømmen i Trysilelva. Djupåra krysser elva her og jeg vet at akkurat
her har mange fiskere gått før meg og at mange store fisker både er tatt og
mistet i "Tretkilen". Jeg blir ydmyk ved denne tanken og tenker at her må
det ha skjedd mye gjennom tida. Elva har rent her i uminnelige tider. Her
har tryslinger staka seg oppmed fløterbåter opp mot Engerneset, noen av dem
helt opp til "Sendsjøen" og fisket seg ned igjen. Der hvor sekken vår nå
står har fløtera tatt seg mang en kafferast etter ei stri arbeidstørn. Elva
renner som hu alltid har rent og sier intet om det som har hendt. For meg
ennå ubrukt og ny denne sommerkvelden.
Den karmonsinrøde. (Foto: Arve
H. Tangen)
Dette er en
fantastisk god våtflue som er komponert av den meget dyktige fluebinderen
Gunnar Magnus Mobæk fra Trysil. Flua er spesielt effektiv i juli måned.
- Her fann dem att en fløter for mange år sida,
sier Gunnar Magnus og forteller om fløterulykka i 1907 hvor tre fløtere
måtte bøte med livet. Tidligere har Gunnar Magnus fortalt meg om
"Lensmannsmyra" på andre sida av elva og at det visstnok spøker der. Gunnar
Magnus har stor lokalkunnskap om stedene ved elva. Han har lært meg mye. Jeg
har stor respekt for denne stille, beskjedne kunnskapsrike tryslingen og
lytter med ydmykhet til hans historier.
Neger`n (Foto: Arve H. Tangen)
Denne flua er
komponert av den kjente fluebinderen fra Engerdal, Erling Sand. Dette har
vært min favorittflue gjennom mange år og den fisker fantastisk både som
tørrflue og våtflue. Dette er også en flue som fisker best i juli. Dette er
den flua jeg har tatt desidert fisk på i livet mitt, men det har jo noe med
at jeg tror på den og at jeg bruker den mye.
Jeg kjenner at jeg nyter øyeblikket og er tilstede
med hele meg idet jeg begynner å presentere fluene for den store fisken som
vaket for litt siden. På fortommen henger en flue som Gunnar Magnus har
bundet "Den karmonsinrøde", i midten henger "Negeren" bundet av Erling Sand
og i enden henger streameren "Black muddler". Fluevalget bygger på
erfaringer fra fisket de siste nettene. Det er forresten ikke så vanlig
dette med å fiske med tre fluer samtidig, men det gjør man i Trysil om
natta. Det har gamlekara lært meg.
Black Muddler (Foto: Arve H.
Tangen)
Dette er en
streamer som er meget god for nattfiske i strømmende elv. Jeg har tatt et
uttall av store ørett og harr på denne streameren. Den har vært min redning
ved mange anledninger når vakingen har uteblitt.
Jeg blir om mulig enda mer konsentrert da jeg
kjenner et bitte lite dunk i fluestanga. Det ble med det lille dunket. Jeg
gir opp den fisken i det jeg hører en ny storfisk vake lenger ned i
strømmen. Jeg fisker på den også. Etter fire fem kast kjenner jeg igjen det
samme lille dunket uten å lykkes å kroke fisken. På innersiden av meg vaker
mindre fisk jeg kaster på dem også. De tar mer bestemt og jeg kroker raskt
en håndfull harr på tre-fire hekto.
Tankene mine går allikevel til de sannsynligvis
større fiskene jeg kjente lenger opp. Skulle jeg holdt på lenger? Hvorfor
presenterte jeg ikke fluene litt mer variert? Jeg skulle fisket litt djupere
og twistet inn snøret. Det blir min konklusjon i mitt lille private møte med
meg selv i "Tretkilen" midt i julinatta. Plutselig blir møtet avbrutt av en
som ikke engang har bedt om ordet. Igjen kjenner jeg et lite dunk i stanga.
Akkurat på samme måten som tidligere. Nå på innersiden av meg der jeg vet
det er grunt og elva renner stille. Kan det stå storfisk der?
Fluefiskeren.
"Øyeblikket når stillheten eksploderer i vakringer og din flue er borte.
Akkurat da finnes ingenting annet". (Jan Kvil,
www.fishingnorway.no)
Foto: Arve H. Tangen.
Jeg bestemmer meg for at nå skal fluene presenteres
på alle tenkelige måter. Allerede på neste kast idet ved å krølle snøret
rykkvis inn med venstrehånda skjer det. Snøret stopper. Intet rykk. Snøret
kjennes bare tungt ut og jeg retter stangtoppen. Fisken kommer rett mot meg
med voldsom fart og jeg sveiver som besatt for å få kontakt med fisken. Det
får jeg to meter fra meg. Der stopper den og det nytter ikke lenger å
sveive. Jeg kjenner er svetteperle på panna idet fisken nærmest river lina
ut av hånda mi og drar nedover strømmen. Ikke fort, men tungt og bestemt.
Jeg fryser nedover ryggen da jeg ser den hvite baklina forsvinner gjennom
stangringene men jeg prøver å bremse fisken med håndflata under snella.
Fisken har ingen planer om å stoppe og snella skriker som en kaffekvern og
stanga ser ut som en omvendt U, eller kanskje mer presist sidelengs U mens
jeg bekymringsfullt ser at snella snart er tom for lina. Jeg tar en sjanse
idet fisken sakner farten litt og klemmer lina mot stanga og fisken stopper.
Lina holdt! Fisken er der fremdeles! Et øyeblikk tror jeg at jeg skal vinne
kampen mot fisken. Det ble en kort lykke. I det jeg skal begynne
innsveivingen ser jeg det hvite i vannspruten 75 m. lenger nede. Stangtuppen
retter seg og stillheten blir uvirkelig stille. Stillheten blir brutt av et
ord man sjelden hører i kirken. 75 meter med flueline blir sveivet inn
totalt blottet for entusiasme. I enden henger en opptygd "Black muddler".
Hele streamerkroppen henger som en slintre i krokbuen. Jeg føler meg helt
tom og forstår etter at jeg har skiftet fortom og fått en kvartkilos harr at
jeg ikke lenger kan kjenne gleden ved å fiske. Ikke i natt i hvert fall.
- Je hørte snella di, sier Gunnar Magnus i det vi
møtes. Jeg kjenner en vag glede over å ha et slags vitne på at jeg har
opplevd noe utenom det vanlige.
Litt senere lyder i igjen lyden av vadene føtter
over "Kaldevja" og jeg snur meg mot elva som renner stille som den alltid
har rent og som om ingenting har hendt. Trysilfjellet stiger mektig fram i
morgenlyset og jeg samler storhet i tomheten jeg kjenner inne i meg. Jeg
løfter på fiskehatten og takker for opplevelsen.
Text av Jan Kvil 2007 ©
www.fishingnorway.no
|
