|
Tre
sølvkroppa skjønnheter
for laks og sjøørret
Text och foto av Erling
Olsen 2005
Silver Rat, Wulff
Silver och Silver Satan
Spöet är ett restaurerat Montague, nio fot, linklass sju
Laksefluea Rusty Rat, vet vi ble konstruert av nordamerikaneren J. C. "Clovie" Arseneault, fluebinderen fra
Atholville, New Brunswick. Derimot er opphavet til de andre
Rat-fluene deriblant Silver Rat mere uklar, skriver Keith
Fulsher og Pamela Bates Richards i en artikkel i bladet The
Atlantic Salmon Journal 1995. Også i et godt dokumenterte
avsnitt i den reviderte 1996-utgaven av praktboka til Bates Jr.
Fishing Atlantic Salmon, Flies and the Patterns, blir dette nok
en gang grundig verifisert.
Men selv om det altså er høyst uklart hvem som er opphavet
til Silver Rat, er i alle fall en ting sikkert - nemlig at denne
flua er blant de beste du kan fiske med!
Det var i en nordnorsk elv - en gang tidlig på 70-tallet, at
jeg en sen kveld i august fisket min første Rat-flue- en stor
enkelkrok 1/0 Silver Rat. Den og andre fluer hadde jeg kjøpt i
en lokale sportsfiskeforretning i Oslo. (Dette var før jeg selv
begynte å binde egne fluer).
Nå var endelig tiden kommet for å prøve skjønnheten med det
for meg magiske navnet.
Den kvelden og natta måtte hele tre store sjøørret bite i
gresset for den samme Silver Rat- flua. Ikke rart at jeg ble
frelst og at dette mønsteret siden ble å finne blant mine "top
ten" favorittfluer. Ja, fulgt meg i mere enn 30 år og
stadig like "giftig" når forholdene har ligget til rette for
den. Omtrent like lenge har jeg hver sesong fisket i elva Bjøra,
og det er ikke få laks som har latt seg lokke av denne
sølvkroppa skjönnheten. Går det an å bli glad i en flue?
Flua kan vel sies å tilhøre gruppen "translucents", altså et
mønster som ikke er for bastant i uttrykket, i stedet heller gir
fisken en illusjon - kan hende av flere ting, tydeligvis nok til
å trigge dens huggrefleks. For aller best har jeg lykkes med den
som ei godværsflue. Og det uansett om elva jeg fisket var
"gin-klar", stålblå eller humusfarget - bare det er lettskyet og
en aning sol, er dette den flua jeg først binder på fortommen.
Under de varierende værforhold som en ofte kan oppleve ute ved
elva, skifter jeg gjerne fluemønster flere ganger under
avfisking av en og samme høl, men bytter oftest tilbake til
Silver Rat om strålene igjen presser seg gjennom skydekket.
Fisken må bare ikke ha sola i øynene, da er en mørkere flue å
foretrekke.
Men ikke bare er dette en topp flue til bruk i fint vær. Også
i kombinasjon med stor elv, helst når vannet begynner å falle og
klarne opp etter et regnvær, kan spesielt varianten med
flagrende teal eller hegrehackel være effektiv.
Etter laks
På vei nordover til mer polare strøk hadde jeg avtalt møte
med min bror som allerede har fisket noen dager i Driva. Det er
første dager av august - en høytid for oss fluefiskere.
Det må sies - det er aldri meg i mot å besøke denne flotte
elva, så jeg var lett å be. Ikke gjorde det saken verre at
kameraten nylig hadde tatt både smålaks og fin sjøørret.
I det jeg svinger av på Oppdal med retning Sunndalen møtes
jeg av tett regn. Etter hvert sprekker skylaget opp, tåka letter
fra fjellsidene og åpner for et fantastisk syn der jeg triller i
lavgir ned de trolske kleivene mot Gråura og Gjøra. Ikke mindre
betagende er elva Driva som spiller turkis i dalbunnen. Ved
midnatt er jeg framme ved fiskeplassen. Trøttheten etter en dag
bak rattet er med ett borte.
Med kåt iver hopper jeg i vademe og pakker sekken, triver et
knippe stenger og finner stien til elva. Der ved bredden møter
jeg Tore allerede godt i gang med fiskinga. Vi holder på noen
timer, men uten resultat. Siden legger vi oss til rette under
noen busker og får et par timers søvn.
Det er et vakkert morgenlys over elvedalen når vi begge
våkner av dvalen. Under den korte, særs tidlige frokosten ved
elvebredden, diskuteres fluevalg.
Den andre mener at fluene bør være veldig små, det i følge
hva som er vanlig i den lokale tradisjonen for augustfiske her
på den øvre del av elva, mens jeg hevder bastant, - det bør være
store fluer til stor fisk! Det ender med at vi begge binder på
fluer i 8'er størrelse, sånn litt "midt på treet-valg".
Vitterlig er jo elva både klar og ganske lita.
Tore Olsen, i
likhet med artikelforfattaren flink med enhandsspoet, vid en av
Drivas nedre pooler.
Jeg har fisket meg halvveis ned poolen, da jeg oppdager at
vannmassene har fått en gråere farge. Kanskje er det lyset som
spiller meg et puss, men så husker jeg regnværet over Oppdal som
først nå, mange timer etter, setter sitt preg på elva.
Tore som følger femti meter bak, har også registrert dette og
jeg ser han stopper opp i kastinga og finner fram flueboksen. Få
minutter senere hører jeg hans rop om fast fisk! Det blir en fin
og spennende kamp på 10-foteren.
- Etter at jeg skiftet til større flue tok den på første
kastet! Lød det fra den blide fiskeren. Jeg var på nippet til å
minne ham om leksjonen han nyss hadde gitt om små fluer, men tok
meg heldigvis i det.
Da jeg en stund etter får gleden av å håndtaile den vel 6
kilo tunge laksen, kan jeg bare fastslå at det var en Silver Rat
med flagrende teal kroppshackle på 4'er laksekrok som satt i
munngeipen på den. Selv tar jeg litt av æren - det var på en
flue bundet av meg den tok.
Og moralen er; - den beste tradisjon i fluefisket er å fiske
etter forholdene.
Etterord Driva
Dessverre ruger det tunge skyer over elva Driva.
Ikke bare er
det meste av laks borte grunnet tiår med gyrosmitte, (fra å
produsere innpå 20 tonn laks årlig, er nå fangstene redusert til
noen hundre kilo, alt vesentlig feilvandret fisk eller
oppdrettslaks). Men også elvas storvokste sjøørret-stamme er
truet. Dels grunnet uvettig hardfiske på nedre soner. Bare her
på et par kilometer av den vel 80 km lange elva, fanges mer enn
to tredeler av all sjøørret! Det meste på mark. Enkelte
"fiskere" skryter av fangster på rundt et halvt tonn hver seg.
Hvor lenge kan en slik skjev beskatning pågå?
For å hindre at gyrosmitta fisk kommer seg oppover i
vassdraget er det utarbeidet planer om fysiske stengsler av elva
en drøy mil opp fra munningen. Siden venter rotenon- og eller
aluminium-behandling.
En ting er sikkert, - Driva hadde fortjent en annen skjebne,
ikke minst en langt bedre forvaltning enn hva som er blitt den
til del grunnet oss menneskers uvitende grådighet.
Etter sjøørret
Som nevnt, Silver Rat er en fremragende flue, også til
sjøørret. Spesielt godt husker jeg kampen med en stor fisk av
den arten forleden år.
Sola spilte sine siste stråler i fjellet bak meg da jeg i ly
av kantskogen denne tidlige augustkvelden, forsiktig vadet i
stilling og sendte av gårde de første, prøvende kast utover den
glassklare Saltdalselva. På 0,27-fortommen en slank, standard
utgave av Silver Rat bundet på enkellaksekrok nummer 6.
Der og da hadde jeg ikke den helt store forventningen til at
fisk ville stige til flua fra det store dyp øverst på hølen, og
slettes ikke i det slake partiet på utsiden av kantstrømmen. Men
under inntrekket var det akkurat der at vannet plutselig bulet
bak flua og kampen var i gang.
Min 10'6- foter i klasse 7 sto som et hjul da fisken satte
avgårde nedover den tunge strømmen. Nedpå reset bukter og ruller
den seg på sjøørretens vis. Drøye tyve minutter senere har jeg
villstyringen inn på grunna og får skjøvet den på land. Akkurat
da er jeg verdens lykkeligste mann. Man må ha et hjerte av stein
om en ikke lar seg beta av slik en fisk. Sånne digre eksemplarer
av arten utstråler både skjønnhet og en slags rå urkraft.
Saltdalselva og forhold for en
flue i sølv!
Etterord Saltdalselva
Fiske i Saltdalselva starter i regel først den andre uka i
juli. Etter 31. august er laksen fredet. Sjøørret kan fiskes
fram til 15 september. Merk; Lønselva ovenfor Storjord er
totalfredet, likeså sideelva Junkerdalselva i hele dens lengde.
Det er bag limit på både ørret og laks pluss at all hunnlaks
over 65 cm skal settes tilbake. Markfiske er forbudt på hele
Saltdalselva! Desinfeksjon av vadere og fiskeutstyr før fiske,
er påbudt!
The Silver Rat
Ophav ukjent.
Varianter.
Mønster: Erling Olsen
Jeg kan bruke litt for skjellig "dressing" på denne flua. For
eksempel variere med grå hvit-tippet ekorrhale (squirrel) som
vingemateriale, eller aller helst, en miks av svarte og hvitt
hår fra Bucktail, farget ekorn el. lign. (godt blandet) noe som
gir vingen et nokså ned tonet preg. (Vingen bør heller ikke være
for lang). Min erfaring er at denne flua fisker best om den ikke
er for "hard" i uttrykket. Fra tid til annen har jeg også brukt
naturlig grå perlehøne (Guinea Fowl) i stedet for grizzly høne
som fronthackel. Her følger min versjon (er) av den flotte flua.
Bindetråd: Mørkerød UniThread 8/0.
Krok: Mustad 80500BL.
Tag: Noen tørn gull small oval tinsel.
Hale: Gulfarget antrongarn eller crest fra gullfasan.
Kropp: Hele kroppen med sølv Mylartinsel eller bakre 2/3 deler
sølvtinsel, fremre 1/3 del Ice Dub Peacock Black.
Ribbing: Gull oval Veniard nr. 14 - 16 etter krokstørrelsen.
Vinge: Et par strå Pearl Lureflash Twinkle og en liten bunt Grey
White Tip Squirrel (en miks av 2/3 hvitt og 1/3 sort hår godt
blandet, gir og en flott ving).
Kroppshackel: For Spey-versjon; et par tørn hegre eller lange
tealfibre.
Hackle: Grizzly høne kragebundet. Fyldig.
Hode: Klar lakk.
The Silver Satan
Opphav og mønster: Charles DeFeo
I tillegg til denne flua,
har jeg hatt mye glede av et par andre sølvkroppa mønstre. Wulff
Silver og SiIver Satan. Så når Rat "faktoren" synes ha nådd sin
topp, er disse to andre særs gode erstatninger. Begge også de
med et nordamerikansk opphav og fluer som jeg mer enn gjerne
knyter på fortommen uansett hvilken art laksefisk jeg jakter. (Mye
av de samme materialene går igjen i alle tre fluemønstre).
Den ene er Silver Satan.
Opphavsmannen Charles DeFeo var kunstner og en fremragende
innovativ fluebinder. Stor sportsfisker og nær venn av Lee
Wulff. Spesielt velkjent er DeFeo for sine helt spesielle,
nymfelike laksefluer, men bandt og brukte mer tradisjonelle
fluer også - så vel klassiske som hårfluer, lik dette mønster.
Likheten med Silver Rat er
slående, men Charles DeFeo's flue har likevel et annet, litt
mørkere preg.
Bindetråd: Rød Benichi
8/0
Tag: Rund sølv og orange floss
Butt: Påfuglherl
Hale: Crest fra gullfasan
Kropp: 2/3 flat sølvtinsel og 1/3 svart floss
Ribbing: Medium oval sølvtinsel
Vinge: Undervinge, en liten bunt tippets fra gullfasan.
Overvinge, grey white tip ekorn el. lign.
Hackle: Grizzly høne kragebundet
Hode: Klar·lakk
The Wulff Silver
Opphav og mønster: Lee Wulff
Mens vi snakkerom store
fluebindere, vil jeg passe på å ta med en enkel, men flott
fiskeflue fra en av vår tids kanskje aller fremste
laksefiskerpersonlighet, Lee Wulff.
Lee åpnet mange dører,
ikke minst er det hans fortjeneste at fokus på laks som en truet
art fikk sterk og fornyet oppmerksomhet. Men også gjennom sine
bøker og tv-programmer gjorde han sportsfisket allment kjent og
fikk myndigheter og mennesker til å innse at det å fiske ikke
bare er en kjær hobby, men er en del av vår kulturarv. Jeg
anbefaler hans bøker på det varmeste.
Dette mønsteret fikk jeg
overbrakt av en gammel venn, nå avdøde Rolf Enge, som i sin tur
hadde fått tilsendt et eksemplar bundet av Lee Wulff. Flua var
uten navn, men jeg syntes Wulff Silver måtte være passende.
Bindetråd: Sort
Danvilles 6/0
Tag: Et par-tre tøm oval sølv
Kropp: Flat sølvtinsel
Ribbing: Medium oval sølvtinsel
Vinge: to strå Lureflash Pearl og gråfarget Basirisk
ekorn, bucktail eller lignende
Hackel: Grizzly høne kragebundet
Hode: Sort
The Wulff Silver
bundet av Lee Wulff selv.
Med dette trekløveret i
flueboksen, går laksefisker av alle slag en utrygg tilværelse i
møte. Text och foto av Erling
Olsen 2005 ©
 |
