Hvitvinge - en
nattsvermer
Hvitvinge -
nattsvermeren for nattfiske - og litt til...
av André Brun
Hvitvinge var
opprinnelig ei flue for nattfiske - og det er den fortsatt til gangs! -
men det har vist seg at denne flua også fungerer på blikkstille vann.
Til både røye og ørret. Tenk deg hvilken opplevelse: Du lurer deg ut
til vannkanten, plasker en stor og lett synlig hvitvinge akkurat utenfor
marbakken - og der! - blulph! - forsvinner flua i vaket til en fin ørret
som sjener ned og ut mot dypere vann... Hvitvinge lagde
jeg for å være ei praktisk nattflue: Den er lett å se på overflaten
på grunn av de lyse vingene, den flyter av seg selv og lager mye lyd
fordi den ligger dypt i vannoverflaten. Og den lurer stor fisk.
Klimaet og
temperaturen sommeren 1997 må ha vært særdeles gunstig for diverse
nattsvermerarter. I de varmeste sommermånedene nærmest krydde det av
disse nattaktive insektene mange steder. Vi besøkte spesielt et
skogstjern en del ganger denne sommeren hvor disse insektene var tallrike.
Ved dette lille
tjernet blåste det en hel del på grunn av en værutsatt beliggenhet. Det
lå nede i et lite dalsøkk i bjørkeskogbeltet, hvor bergene smalnet av
og fungerte som en trakt for vinden. Det var heller regelen og ikke
unntaket at friske vindkast jevnlig kom fra krattskogen og feiet utover
fra strandkanten. Disse forholdene viste seg å bringe nok av insekter ut
på vannet til at fiskene viste interesse for bl.a en stor og stygg
nattsvermerimitasjon. Det var et lite, men jevnt tilsig av insekter utover
mot vannet, og dette virket til å være tilstrekkelig for å holde
fiskenes oppmerksomhet mot vannoverflaten.
IMITERT BEVEGELSE
Nattsvermere som
har havarert på vannoverflaten er ikke noe vakkert syn! De flakser og
plasker, svirrer rundt i ring og lager krusninger på vannoverflaten. For
en stakket stund strever de av all sin spede kraft for om mulig å komme
seg opp fra vannet igjen. Det varer derimot ikke så lenge før de blir
liggende utslitt og urørlig, men mens de ennå kjemper kan jeg ikke tro
annet enn at det hele må fortone seg som et lettoppdagelig, lettfanget og
fristende måltid for cruisende ørret.
Hvitvinge er laget
for å etterligne en slik havarert nattsvermer. Celleplasten i vingene er
av vanlig innpakningstype. Halvt nedsenket i vann blir disse
gjennomskinnelige og reflekterende av alle de små innkapslede
luftboblene. Isteden for å binde inn vinger som fokuserer på farge og
silhuett har jeg satt et beskjedent fokus på bevegelse. Vel og merke
imitert bevegelse. For disse vingene av celleplast skal ikke gi et eksakt
bilde, men heller et impresjonistisk inntrykk av flaksende vinger. For
ingen nattsvermer plasker vel så mye som celleplasten gir inntrykk av -
med et virr-varr av luftbobler og alt for mange vinger. Men vingene er
ment å skulle være en overdrivelse på denne flua. Som en "nyhavarert"
nattsvermer som virkelig satser alt for å komme seg opp i luften igjen.
Skjelvende. Dirrende. Blafrende med vingene…
Vingene gjør
også at flua er lett å se for fiskeren. Det setter jeg umåtelig pris
på under skumringsfiske når det ellers kan være svært så vanskelig å
følge ei lavtliggende flue med øynene. Om jeg fisker i ei litt opprørt
elv eller ved et vindfullt tjern synes jeg det er både artigere og mer
effektivt å fiske med ei lett synlig flue.
Hvitvinge bindes
på M79580, en temmelig tung krok. Det gjør at når man kaster ut flua
lander den med et realt plask og blir liggende tungt i vannet og vippe med
vingene. Men på grunn av den forholdsvis store oppdriften i celleplasten
og hodet synker den aldri. Den er selvflytende. Det er en fordel ved
trange fiskeplasser som dikterer kast som starter fra vannet. Eller for
den saks skyld når man fisker i stummende mørke. Da har man ofte nok med
selve fiskingen, om man ikke også skal være nødt til å blindkaste inn
i bjørkeskogen i ett sett for at flua skal holde seg flytende. Selv om
det ikke er nødvendig å impregnere flua, så ta gjerne på litt
impregnering slik at den ikke trekker mye vann og blir for tung.
EI "BRÅKETE"
FLUE
En uvanlig tung
krok til Hvitvinge og ingen impregnering gjør også at flua ligger dypt i
vannet. Dette skaper mye krusninger og "bråk" når man vipper forsiktig
med stangtuppen. Forsiktige dirr som får flua til å røre nesten
umerkelig på seg. Som en kjempende nattsvermer. Kanskje er det nettopp
denne "bråkingen" hos de levende insektene som også lokker fiskene så
sterkt? Slik sett appellerer nok Hvitvinge kanskje like mye til fiskens
sidelinjeorgan som til synssansen! Altså ikke bare øynene, men også "hørselen". Sansene ørreten bruker til fulle i sin jakt på insekter
såvel som småfisk.
IMPRESJONIST
Hvitvinge skulle
egentlig være ei nattflue. Av den grunn utelot jeg detaljer som bein,
ribbing, eksakte farger og riktig antall vinger. Den er ei impresjonistisk
flue - den etterligner et naturlig insekt på en karikert måte med et
minimum av detaljer – bare det karakteristiske for en havarert
nattsvermer er igjen. Tross av at det er ei nattflue har Hvitvinge vist
seg å fungere selv midt på lyse dagen. På blikkstille vann - til både
røye og ørret. Dette til tross for at den er så og si ribbet for alle
detaljer. Det viser oss kanskje igjen, som med så mange andre fluer, at
ørreten jakter på et helhetsinntrykk. Den teller ikke antall bein og
segmenter, men plukker insekter ved å fokusere på positive karaktertrekk
ved et potensielt insekt den får øye på. Med sin forholdsvis enkle
hjerne fokuserer den kanskje på hva som skal være der - det forventede -
isteden for å lete etter hva som eventuelt kan avsløre det som et
"ikke- insekt"? Dette er vel trolig eneste forklaringen på at fiskene
tar våre kreasjoner av fjær og hår på tross av at de alle har en stor
stålkrok hengende ut bak kroppen.
Eller for den saks
skyld: Det er vel også eneste forklaringen på at fiskene tar Hvitvinge
med sine "flaksende" vinger. De har tidligere sett og spist nattsvermere
- svirrende og plaskende på vannoverflaten.
LITT FLUEFILOSOFI
Noe av det
fascinerende med fluebinding er materialene og valget av disse. For hver
enkelt flue prøver vi å optimalisere materialvalgene det beste vi er i
stand til. For hver enkelt del av flua finner vi de best egnede
materialene sett fra en samlet vurdering. Absorbasjonsevne, bevegelighet,
farge, og stofflighet er noe av det vi tar med i betraktningen. I tillegg
kommer også de mer kompromitterende momentene som holdbarhet, pris og
tilgjengelighet.
For noen er
kanskje materialkunnskap det å vite hvilke materialer som kan kopiere et
insekt ned til minste detalj. Men som oftest er det vel bevegelighet og
fremfor alt impresjonistisk naturtrohet som er motivasjonen for de subtile
materialvalgene vi foretar oss. Kanskje mer enn akkurat det å få flua
til å se ut som en fotokopi av insektet vi vil imitere. Bare ta en rask
titt på enkelte mykhacklede fluer: En enkel findubbet kropp komplettert
med et mykt nøye utvalgt hackle skaper fluer som gang på gang viser sin
effektivitet. Disse fluene er hva jeg virkelig vil kalle impresjonistiske
og minimalistiske. I all sin strenge generiske enkelhet imiterer de et
levende og pulserende flueinntrykk.
Impresjonisme i
fluebinding er karikerte overdrivelser og manipulering av "fluebildet".
Et bilde sett fra under vann, som kanskje på grunn av vannoverflatens
diffuserende effekt på tørrfluer gjør det mulig for oss fluebindere å
prøve oss på "dristige", men allikevel beskjedne vrier når det
gjelder materialvalget. Isteden for å være nødt til å slavisk følge
det naturlige insektets uvesentlige detaljer. Eller som Gerhard Munthe
engang sa: "Å gjengi natur er ikke kunst - like så lite som det er
musikk å plystre etter en fugl". Og ørreten er ikke bare dommer - den
er en enerådende sådan i praktisk fluefiske.
-----------------------------
HVITVINGE
Krok: M79580, # 12-14.
Tråd:
UNI-Cord 12/0
Kropp: Fly-rite # 22 (Cahill Tan)
Vinger: 3-4 tynne strimler celleplast av
den gjennomskinnelige typen.
Hode: Spunnet og klippet nat.grått rådyr-/ hjortehår
Hvitvinge bundet
på en M79580 i str. 12-14 fortsatt den beste og mest pålitlige nattflua.
Bind opp noen Hvitvinger til i sommer, så håper jeg virkelig at du får
noen spennende timer og oppleveser der du skal fiske!
1.
Dubb en røff kropp av Fly-Rite. Begynn foran og dubb bakover, så snur du
og dubber helt fram til der hvor vingene skal bindes inn. Ikke dubb for
lang kropp slik at det blir trangt opp mot vingene og hodet.
2. Bind inn 3
strimler av celleplast på hver side pekende litt bakover. Bruk den
gjennomskinnelige typen av celleplast.
Insektet har ikke
så mange vinger, men jeg bruker 3 for å imitere et flaksende og baksende
insekt, heller enn det riktige antallet. Dette er jo på ingen måte en
fotokopi av en nattsvermer, men heller en impresjonist som overdriver
enkelte trekk. Flua gir inntrykk av et insekt som akkurat har landet på
vannet og desperat prøver å komme seg opp i lufta igjen. Når det er
litt bris på vannet er det utrolig hvor levende disse vingene ser ut der
de vagger og vrir seg og bryter lysstrålene i et virr-varr av
gjennomskinnelige duse glimt.
3. Spin et hode av
hjort- eller rådyrhår og whip-finish. Klipp hodet lite og ikke la være
igjen noen krave.
En rapport om
denne flua var litt spesiell; en fisker hadde tatt flere sjøørret på
den! Ikke vet jeg hvorfor fiskene tok, for sjøørretfiske har jeg ikke
greie på.
Text och foto av André
Brun © 2005
http://www.thetroutbum.com
|