Med sigarettpapir ungår du att kantene smelter sammen på brente vinger av organza

Organzaduk sigarettpapir, tvilling vinger og en Twilight Beauty.

  Jeg begynte først å eksperimentere med tørrfluevinger med brente vinger fra hønsehackle og andre villfuglekroppfjær, nå snart 20 år siden. Disse tidlige prøver ble så primitive at jeg la tanken på is for åprøve igjen siden. Det viste seg å komme snarere enn forventet, for i 1980 kom John Betts med hans artikler i Fly Fisherman, og jeg ble med en gang interessert i hans eksperimenter med organza duk. På samme tid kom de første kommersiellt produserte vingebrennere laget i aluminium. De fungerte en stund. Men jeg likte ikke formen, så jeg lagde mine egne, med mitt design laget i flat messing. Aktuelle størrelser og profiler av hele utvalget er vist ved siden av teksten. I dag lager jeg alle mine tørrfluer med slike i par brente vinger.

  Det store framskrittet i bruk av syntetiske dukvinger kom av min interesse for kunststoff materialer til saltvannsfluer. jeg husket John Betts tidlige eksperimenter av mange typer, noe som beviste for meg at organza duk var det perfekte material for brente vinger i ett stykke.

  Men det fantes fremdeles problemer å løse. Risikoen for at duken skulle smelte sammen var meget stor i en enkel vingebrenner. Jeg utviklet en dobbel vingebrenner. Det fungerte men ble aldrig en fullgod løsning. Til slutt ble problemet løst med sigarettpapir (fin kvalitet rispapir).

  Jeg bretter nå organzaen rundt sigarettpapiret og tilpasser det hele i min enkel vingebrenner. Nå alt er kommet på plass, klipper jeg alt til rundt kanten og svir av det resterende. Sigarettpapir er akkurat tynt nok for å ungå at kantene smelter sammen, og de smeltede kanter gjør videre innbinding let.

Jeg bretter organzaen rundt sigarettpapiret og tilpasser det hele i min enkel vingebrenner. Nå alt er kommet på plass, klipper jeg til rundt kanten og svir av det resterende. Sigarettpapir er akktu rat tynt nok for å ungå at kantene smelter sammen, og de Smeltede kanter gjør videre innbinding let.

  Andre hensyn

  Jeg blir ofte fortalt av andre fiskere og fluebindere at vinger klippt ut av syntetiske materialer faller lett fra en annen etter første kast. Overlever de første kast, blir de smadret i kjeften på første fisk. Om alt dette ikke er ille nok, klapprer de i lufta og snurrer fortomspissen. Slike negative kommentarer er ikke til stor hjelp for å lage syntetiske vinger populære.

  Tydeligvis har det ikke vært tatt nok hensyn til måten duken har blitt vevd på før den ble klippt. Å veve er å føye sammen to sett tråder for å lage en duk. Bunntråden løper gjennom dukens hele lengde, og vevtråden blir slått in i bredden. Den enkleste form for veving er der vevtråden veksler mellom bunntrådene. Den følgende vevtråden passerer over og under på den motsatte bunntråden. Den motsatte vevtråden er slått ned for åholde den underliggende vevtråd på plass. De sterkeste vinger har bunntråder som løper fra vingetipp til vingetipp og til slutt formingen med vingebrennene som øker styrken med å smelte sammen vingekantene.

  Tross at den er sterk, er alikevel organza mykere enn andre syntetiske vevde materialer. Så organza vinger bruker å legge seg ned under kastet, noe som reduserer fortomtvinn, slik vi er vant å se på fluer med stive vinger, likeså klappring. Med å legge vinkelen på vingen skrått bakover, reduserer vi disse problemer enda mere. jeg håper dette vil svare de kritiske lesere.

  Bindebeskrivelse:

Organza vinged variant av Twilight Beauty

  Den følgende bindebeskrivelse er for å lage en organza vinged variant av New Zealands mest populære torrflue kallet Twilight Beauty.

Krok: Kamasan B440 #10-12 up eye
Tråd: Multistrand 6/0 svart Sue Burgess eller lignende
Vingeholder: Enten svart stout floss eller svart kevlartråd
Hode-thorax: Svart dubbing
Kropp: Bindetråden
Hackle: Ginger hane, Metz eller lignende. Hacklefiberlengde skal vaere litt lengre enn total kroklengde. Ungå webbete hackle og hackle med tjukk stamme.
Hale: En bunt med skarp ginger hacklefibre fra kanten på nakken, samme laengde som rundhacklet.
Vinge: Svart organza (brent i ett stykke).

1. Legg opp bunntråd med multistrand fra krokøyet til krokbøyen og tilbake til akkurat bakom øyet. Bind in den svarte floss vingeholderen så den peker framover krokøyet.

2. Lage ett hode. Dubb ett lita "knopp" av svart dubbing tett bakom vingeholder tråden. Dra vingeholderen over dubbingknoppen og bind ned med få trådturn. I små krokstørrelser kan hodet utelates. For å lage thorax drar vi vingeholderen ut av veien og dubber på mere kropp helt inntill det forrige. Bind inn ett ginger hackle (blanke siden ut) bakom den siste dubbingknopp.

3. Snurr hacklet med meget tette turn og bind av etter rimelig med hackle. Videre fører vi hacklefibrene framover dubbingknoppen og binder ned med bindetråden.

4. Del hackelfibrene på øvre siden for å lage plass til den i ett stycke brente tvillingvingen. Plasser tvillingvingen i posisjon og trykk den så tett som mulig inntil vingeholder basisen. Bind ned vingeholder stubben med kraftige turn.

  En dråpe Dave's Fleximent vil holde det hele på plass. Fortsett med bindetråden bakover og bind in halen. Den gingerfarvede halen skal være like lang som det skrått fremover pekende hackle (funneled).

  Etter Garths seneste anvisning blir halen bundet inn rett etter bunntråden er lagd opp.

  Lag en jevn tapert kropp av bindetråd. Legg bindetråden under halen, whipfinish i halerota og klipp bindetråden. Lakk knuten uten at lakken kryper ut i halefibrene. Til slutt klipper vi en V i undersiden av den "funnelede" hackle. Da sitter flua bedre på vannet.

Text: Garth Coghill © 2000
Översättning: Gerben Groustra
Foto: Gunnar Johnson © 2000