Angle fluer
Av Geir Kjensmo

Navnet viser til hensikten med denne bindemetoden; det er altså en bindemetode og ikke et bestemt fluemønster. Målet med bindemetoden er å lage fluer som flyter naturlig og lander rett på vannet. Mange fluemønstre har lett for å tippe over for å flyte unaturlig. Dette fører også til at avtrykket flua gjør på vannflata blir uønsket og ikke slik vi tror ”trigger” fisken.

Jeg har brukt disse fluene under snart 2 sesonger nå og de har aldri sviktet meg ved fiske med imitasjoner av døgnfluer, etter selektiv ørret eller harr. Jeg fisker ofte i elever som Glomma og Rena og spesielt i den siste, kan stor ørret opptre meget vanskelig og selektiv.

Jeg binder fluene i diverse størrelser og farger, men mener hovedfaktoren til at jeg lykkes med disse, er at de nesten 100% av tiden lander rett på vannflata og gir det ønskede avtrykk; akkurat som de naturlige døgnfluene.

Spesielt imitasjoner E. Aurivilli og E. Ignita har gitt meg uforglemmelig fiske, når jeg ser andre fiskere sliter med andre varianter.

Materialer som trengs, er få: en cdc fjær, et godt hackle og litt syntetisk garn til vingen (antron-garn etc.)

Min løsning for å få flua til å lande rett, er å la det meste av krokskaftet være bart. Jeg bruker krokskaftet til skape et tyngdepunkt for å få flua til å lande perfekt opprett på vannflata. Jeg bruker en cdc fjær som jeg tvinner, holder fast med venstre hånds tommel og pekefinger, men tilsvarende på høyre hånd tvinner fjæra. Så bretter jeg fjæra og den tvinner seg sammen til en fin bakkropp som så bindes inn. Den skal ikke være lengre enn krokskaftet. Bakkroppen løftes i vinkel mot krokskaftet med hjelp av bindetråden.

Bind inn hackle.

Bind inn en løkke av få fibre fra syntetisk garn. Etter at løkken er formet, dra lett i noen av fibrene for å skape mindre løkker som slik “fyller” vingen.

Bruk fibre fra cdc fjæra (som ble brukt til bakkropp) til dubbing; riv av resterende fra fjærstammen. Lag en “ball” rundt vingefestet av dubbing.

Tilslutt bruker jeg min gamle metode for å binde inn hackle; det er en variasjon av “parachute hackle, men hvor hackle vindes bak vingen og fram til under krokøyet og foran bindetråden. Gjør to slike turn hvor dubbing-ballen og bindetråden fører til at hacklet blir stående i vinkel mot krokskaftet. Hold bindetråden stram når du vinder hackel slik. Fest hackelet og gjør sluttknute. Lakker knuten. Dette er en meget enkel bindemetode, men legg merke til hvordan disse fluene lander og står på vannflata!

Steinflue

Jeg bruker bindemetoden for steinfluer og fjærmygg også, men da med litt annen type vinge (hjortehår). Bakkroppen og hacklet bindes imidlertid som vist over.

Vårflue

Min favoritt for vårfluer, er en variant av Streaking Caddis (The Streaker), men hvor jeg ikke bruker dubbing på kroken. Denne flua har altså ingen bakkropp, mens hjortehår bindes inn som Streaking Caddis. Så trimmes (klippes) hjortehåret slik at vingen blir stående i vinkel til krokskaftet. Her hjelper også kroken til å garantere for at flua lander rett. God impregnering for at flua skal flyte så høyt som mulig, er viktig for suksess med denne flua.

Text och bilder av
Geir Kjensmo © 2009
www.mastery.no