Bruns Caddis
Av André Brun

Noe ved denne vårflua gjør den til en god imitasjon
når eggleggerne er mange og vakene tette!

DETTE ER EI FLUE DET ER LETT Å BLI GLAD I!
Det er en veldig god vårflueimitasjon, som i tillegg er lett å binde og som flyter godt. Kan fiskes fritt drivende og stripes lett

  Noe ved denne vårflua gjør den til en god imitasjon når eggleggerne er mange og vakene tette!

  Sola sendte sine siste varme stråler over elva da vi gikk ned mot fiskeplassen et sted i nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Jeg og Tor-Magne hadde avtalt turen tidligere på dagen og hadde valgt denne sakteflytende strekka - for i dag ville vi tørrfluefiske.

  Ei slik sakteflytende elvestrekke med glatt overflate er alltid moro og utfordrende for tørrfluer. Man har her mulighet til å kunne følge hver eneste centimeter av fluas driv nedover elva. Og fisken gis mulighet til å studere flua bedre enn i raskt strømmende vann, slik at også tørrfluene blir satt på ekstra stor prøve! Tørrfluer og klekkere på rolig elv - nymfer i de raskere elvepartiene - det er mitt drømmeopplegg hvis jeg får velge selv.

  LABERT FISKE

  Vi tittet litt på elva og småpratet, mens vi vadet forsiktig i posisjon. Begge begynte fisket med samme flue - ei flue som pleide å gjøre det bra på denne tiden. Det var ikke noe spesielt av insektaktivitet ennå, og denne flua fortonte seg for begge som et passe bra valg. Sola var på vei til å gli bak åskammen, men jeg antok at det likevel var igjen en halvtimes berettigelse for denne "solskinnsflua". Vi fikk et par fisker hver på denne stunden. Et labert resultat og nå var solen borte bak åskammen. Det var rett og slett blitt tilsynelatende dødt i elva - i hvert fall på overflaten. Jeg sluttet å fiske og tok meg ti minutter mens jeg stod der ute i elva. Normalt ville jeg ha skiftet til nymfefiske og dyptgående fluer ved slik "død" elv. F.eks. Otterstokk Larva som fungerer ypperlig ved slike anledninger. Men i dag følte jeg ikke for dette. Vi var jo her for å ha et trivelig tørrfluefiske - ikke for å ta mest mulig fisk. Derfor var jeg fast bestemt på å vente litt.

  SMÅ VÅRFLUER

  Jeg tittet utover vannet. Og der. Vårfluer. Små, nærmest umerkelige skygger i fjærmyggstørrelse utover på vannet. Hadde jeg ikke stoppet opp fiskingen så hadde jeg trolig ikke sett de - disse gråbrune silhuettene som virret rundt på overflaten. Egglegging. Om ikke det største infernoet av vårfluer jeg har sett, så i hvert fall tilstrekkelig til å inspirere både fiskene og meg til videre innsats.

  FLUESKIFTE

  Jeg lyttet til de første sporadiske plaskvakene og var alt igang med å knytte på en Brun’s Caddis i størrelse 16. Dette var visst størrelsen denne gangen. Denne flua i alle mulige størrelser hadde jeg brukt så mange ganger før ved eksakt samme situasjoner, at jeg humret nærmest av meg selv når jeg uten å tenke dro fram vårflueboksen og tok fram ei flue i passe størrelse fra rekkene. Jeg prøvde også et par ganger diskre å varsle ned til Tor-Magne, for forsiktig å ymte frampå om hva som var på gang, men til ingen nytte. Han var dypt konsentrert og fisket fortsatt energisk med første flue.

  Et par-tre timer senere hadde vårflueaktiviteten avtatt. Det var slutt på vakende fisk for denne gang. Men det hadde ikke gått så verst etter at jeg knyttet på vårflua. Femten fisk ble resultatet, og alle unntatt de to første tok på en Brun’s Caddis i størrelse 16. Fiskekameraten hadde ikke blitt klar over vårfluene, og fisket med samme flue under hele fiskeøkta. Resultatet? De to fiskene han også hadde tatt før vårfluene kom på banen. Etterpå hadde det vært nytteløst. Han fortalte at fiskene hadde vaket rundt tørrflua flere ganger. Da jeg fortalte om vårfluene, lo han og forstod lett hvorfor. Vårfluene denne kvelden var i sannhet ikke lette å få øye på! Det er av og til slik med vårfluer.

  Selv om presentasjonen på en måte ligger bak som det viktigste fundamentet i fiskingen (og redder oss i mange tilfeller), så kan fluevalget av og til faktisk være kritisk. Ja, av og til svært viktig for om vi i det hele tatt skal få mer en bare en tilfeldig fisk nå og da. Ved f.eks. ei egglegging av vårfluer tror jeg at det er viktig å fiske med ei flue som man har tro på og som fungerer bra - i forvirringen av plaskvakende fisk og flaksende små vårfluer!

  Jeg er nok en litt sær vårfluefantast når det gjelder tørrfluefiske, men ofte er jo også vårfluer aktuelle - enten direkte ved klekking eller egglegging, men også ved at de enkelte steder representerer en så vanlig insektorden at de funkerer bra også som en generell imitasjon. Brun's Caddis begynner å bli populær omkring i Norge og mye av grunnen tror jeg rett og slett er fordi den også fungerer til de halvsløve dagtimene vi av og til opplever langs elva - samtidig som den er en jævel når eggleggerne kommer i hopetall.

  Jeg skal her vise denne vårflua som har vist seg nyttig i slike tilfeller som beskrevet ovenfor. Flua fikk engang sin dåp i Gudbrandsdalslågen og den har blitt favorittflua der og andre steder når vårfluene svermer over elva.

  Det klippede palmerhacklet imiterer de kravlende beina til en egglegger. Det gir også et segmentert utseende til den dubbede kroppen. Det hele er selvsagt en overdrivelse - med alt for mange bein, men mange av fluene mine er overdrivelser av de levende insektene. De to vingene isammen skaper en teltlignende vårfluevinge som går hele veien ned til vannoverflata. Det gir en super vingesilhuett sett fra undersiden, men det støtter også flua.

Brun's Caddis
Krok : Mustad 94833/ TMC 5210, #8-18
Tråd : Brun Uni 8/0
Kropp : Fly-Rite, #20 (Dark Tan)
Bakvinge : Brunt polygarn
Hackle : Grizzly hane
Vinge : Brunt polygarn

1) Del opp en lengde polygarn i to eller tre tynnere biter med dubbingnåla. Ta en av bitene og fest inn bakvingen som en hale. Fest så inn et grizzly hackle helt foran på flua som vist på bildet

2) Dubb kroppen fra der hacklet er bundet inn, og bakover mot bakvingen. Når kroppen er ferdig dubbet skal tråden henge ned bakerst.

3) Surr hacklet ca. fem ganger bakover kroppen og bind det inn med to-tre surringer av bindetråden bak. Hacklet med grizzlyfarge gjør at vingen blir spraglete som en vårflue sett fra undersiden - fra fiskens vinkel.

4) Fordi jeg avsluttet bakerst på flua, så kan man nå ribbe hele fluekroppen med bindetråden - den motsatt vei av hacklesurringene. Resultatet er ei sterk og holdbar flue som ikke rakner eller går i oppløsning selv etter flere titalls fisk. Hvis du bruker Uni eller annen "flat" (Uni'en er jo egentlig ikke flat) tråd, er det lurt å spinne trådholderen noen ganger før du ribber hacklet. Slik unngår du å binde ned noen fjærstråler.

5) Klipp hacklet på undersiden og på oversiden. Det skal altså bare stikke ut hackle på sidene. Ta så en ny bit av polygarnet og bind inn en liggende vinge på vanlig vårfluevis. Klem vingen med tommelen på innfestingspunktet slik at den sprer seg litt og trykkes noe ned. Whip. Ta tak i begge vingene og klipp de av samtidig slik at de stikker litt ut bak kroppen.

FISKETIPS: Gi flua et lite rykk like før den kommer inn mot fiskens vindu. Fisken vil da ikke se selve rykket i flua, men etterdønningene - som ei urolig vårflue på overflata som er nedpå overflata for å legge egg.

Text och bilder av André Brun ©
http://www.thetroutbum.com