Plathes eiendommer

Foto: Plathes eiendommer ©

Alt på ett brett – midt i Norge -
Av: Barry Ord Clarke

Lengst sør i Nordland ligger Plathes eiendommer som et naturskjønt eldorado for sportsfiskere. Her finner du alt fra grov brunørret i innlandsvann, via laks, sjøørret og sjørøye i elvene, til saltvannsfiske i Tosenfjorden. Barry Ord Clarke har besøkt en liten flik av det.

  Vi ankom Bindal tidlig i september og ble møtt av Steinar Hansen, som er skogsjef hos Plathes Eiendommer og vår guide for de neste tre dagene. Etter en kort kjøretur kunne vi flytte inn i Urvoldhytta, et komfortabelt losji med de fasiliteter en besøkende sportsfisker måtte ønske seg. Fra hytta er det to kilometers gange på en sti som slynger seg i skråningen langs elva ned til båthuset ved Urvoldvatn, Vannet er to kilometer langt, og bare en kort elvestubb skiller det fra Tosenfjorden. Langs vannet stiger fjellsidene 400 meter nesten loddrett til værs, og rosinen i pølsa: Vannspeilet brytes stadig av kraftfulle vak fra laks og sjøørret.

  26 PLUSS OG SKYFRI HIMMEL

  En rask titt i fangstdagboka viste at gruppa som nettopp hadde forlatt hytta. hadde fått rundt 10 blanke fisk per dag, for det meste sjøørret, men også noe smålaks og en sjørøye. Steinar foreslo at vi skulle prøve hølen der elva renner inn i Urvoldvatnet, og snart var vi på vei. Som flokken følger bjellesauen gikk vi i rekke etter Steinars svarte, karelske elghund. Stien går langs nordbredden av elva, og her og der kunne vi se fisk som allerede hadde sikret seg revir for den forestående gytinga.

  Ved enden av stien åpnet den tette skogen seg. Sollyset slapp til og eimen av urskog måtte vike for lukta av salt sjø. Urvoldvatnet lå foran oss som en scene fra forhistorisk tid - en tapt verden!

  Straks var det fisk som brøt overflata, og noen peneviste seg ved den ytterste strømskavlen der elva går over i stille vann. Vi kunne ikke se om det var laks eller sjøørret, høyst sannsynlig var det noen av hver. De mørke ryggene og sølvblanke sidene viste seg i korte glimt før fiskene slo med halene og dykket. Vi tippet de fleste til å være mellom 1 og 3 kg - og det var rastløs fisk.

På høyvann er det ikke umulig å komme i kontakt
med sjøørret og laks i oset.

  Forholdene var imidlertid langtfra de beste med sol fra skyfri himmel, 26 grader pluss og lav vannføring i elva. Fisk av en viss størrelse trenger normalt en liten regnflom for å kunne ta seg de første 100 meterne opp elva, men likevel kunne vi knapt vente med å få snørene i vannet. Ola signaliserte at han ville fiske av oset, og prøve seg på fiskene vi så der ute. Martin tok imot Steinars tilbud om å bli rodd ut til noen kjente standplasser ute i vannet, mens jeg var tilfreds med å slappe av og ta noen bilder.

VÅR GUIDE: Steinar Hansen, som er skogsjef hos
Plathes Eiendommer, var vår kjentmann.

  Etter 30 minutter med intens kasting hadde fisken i oset sluttet å vise seg, og Ola bestemte seg for å prøve andre sida, der det så ut til å gå noen pene fisker akkurat utenfor kastehold. Martin var nå helt over i andre enden av Urvoldvatnet, der det renner ut i den siste, 100 meter lange elvestumpen ned til fjorden. Jeg gikk ned dit hvor Ola først hadde fisket og klatret opp på en høy steinblokk for å skaffe meg oversikt. Herfra fikk jeg noen spredte glimt av fisk som sto dypt nede i hølen.

FOR VARMT: Ola prøver seg i Urvoldvatnet - uten hell.

  DEN FØRSTE FISKEN

  Jeg taklet opp med ultra fast sinking-snøre og kastet på tvers av strømmen, Flua var en mørk streamer - like god som noen annen. Noen prøvekast ga meg en peiling på hvor fort snøre og flue sank gjennom strømmen, og etter en vurdering av avstanden fram til fisken jeg hadde sett i strømmen, kunne jeg dra av tilstrekkelig snørelengde. De første kastene ga ingen ting, men jeg var fortsatt optimist, og på tredje kastet kjente jeg det umiskjennelige draget som fortalte om fast fisk! Hardy'en i klasse 8 bøyde seg dypt i det fisken raste ut i innsjøen og søkte nedover i vannmassene. Heldigvis var den godt kroket, og etter en frisk kamp lå en smålaks mellom strandsteinene foran føttene mine.

  Noen timer seinere kunne vi oppsummere kveldens begivenheter. Ola hadde fått en pen sjøørret på grusbanken på motsatt side, mens Martin kunne rapportere om en heller rolig aften i andre enden av vannet. Strålende sol og speilblankt vann hadde gjort sitt. Det hadde vært en lang dag med mye reising, og vi hadde fått tilfredsstilt den verste fisketrangen, så vi trakk oss tilbake til hytta. Her kokte vi Olas fisk med ingefær, hvitløk og nye poteter, og til slutt avrundet vi dagen med whisky og en Øl før vi krabbet til køys.

MIDT I SMØRØYET: Fra Urvold-hytta er det to
kilometers gange ned til Urvoldvatn.

  MANGE MULIGHETER

  Den andre dagen startet vi også ved båthuset. Først skulle vi fiske av innoset, for så å fortsette dels med båt, dels til fots mot utoset. Her skulle vi krysse morenen som demmer opp Urvoldvatnet og skiiler det fra fjorden, for å se om det var noe liv i sjøhølens. Under de rådende forhold hadde vi et håp om at det kunne stå fisk her å vente på væromslag og vannføring til å gå opp i Urvoldvatnet.

  Da vi kom over ryggen, fikk vi se to havørner gå på vingene og kretse over oss. For noen timer måtte de overlate fisket til inntrengerne. Langt ute i fjorden brøt noen seler den rolige vannflata. Sjøhølen er ikke stor, og det er ikke plass til mer enn to fiskere samtidig, så Ola og Martin tok hver sin side av hølen, mens jeg gikk for å utforske stand-kanten bortenfor elveoset. Vinden lagde små bølger på over-flata. så jeg bandt på en lys, fluorgrønn Deceiver og kastet den ut til kanten av krusningen, Jeg fisket blindt og på måfå, gjorde noen kast i ulike retninger og ruslet så videre. Kanskje ville det komme en sjøørret på vei mot elveoset, og kanskje ville den fatte interesse for nettopp min flue.

SMALAKS: Fornøyd fisker med turens første.

  Jeg hadde nettopp lagt ut et kast opp mot min maksimale rekkevidde og så vidt begynt inntrekket, da snøret strammet seg opp. Først trodde jeg flua hadde hektet seg i noe tang. Motstanden var ikke kontant som ved riktig bunnapp, men heller ikke var det mye tegn til liv. Jeg la press på, og snøret begynte å skjære ut til siden. Dette var definitivt ikke tang. Jeg reiste stanga og presset imot, men farten og styrken i draget bare økte, og snøret ble trukket utover og nedover mot dypere vann. Det måtte være en diger en. Jeg strammet snellebremsen, men det hadde ingen virkning. Utover og nedover bar det. Først var det bare spennende, men så kom bekymringen: Fjorden er 700 meter dyp, og fisken var på vei mot avgrunnen, Det var ingen tegn til at den skulle snu, ingen rykk eller sprell, bare et seigt drag - utover og nedover, Jeg var for lengst langt inne på backingen. Skulle jeg våge å legge mer press på den? Jeg hadde strengt tatt ikke annet valg, men da jeg gjorde det, bie snø-ret slakt. Borte. En mystisk fisk som aldri viste seg i over-flata. Det kunne ha vært en diger lyr eller torsk? Det kjentes i hvert fall ikke som laks... Hjertet dunket heftig mens jeg sveivet inn. Fortommen av fluorkarbon skufle tåle seks kilo. Den var røket tvert av...

VARMEBØLGE: Inne på fjellet var det badevann
og uråd å komme i kontakt med fisk.

  Skuffet, men samtidig oppmuntret på en merkelig måte, gikk jeg tilbake for å fortelle de andre om mitt tap. Jeg var litt overrasket da klakka viste at jeg hadde vært borte i tu timer, og i mellomtida hadde Ola ag Martin landet seks sjøørreter hver. Den største i overkant av 1 kg. Vi rundet av med kaffe rundt et bål av drivved.

Ytterligere to dager skulle vi tilbringe på Urvoldhytta, men på vår knapt tilmålte tid kunne vi naturligvis bare rekke å pirke litt i overflata av fiskemulighetene som finnes i denne enorme villmarka. En dag la vi veien bl fjells. men da var det om mulig enda varmere. Forholdene lå langt bedre til retteforr å bade enn vade, men en kan ikke rå med været når en bestiller fisket trekvart år i forveien.

EKTE VILLMARK:Urvold-områdett kan by på langt mer enn fiske etter laks og sjøørret. I denne villmarka er det små elver, bekker og småvannn...

  Med sine 650 000 dekar er Plathes eiendommer blant de største privateide områdene i hele Norge, og når det gjel-der fiskemuligheter, så omfatter de i tillegg til anadrom fisk, også en mengde større og mindre ørretvann og ditto elver. Noen vann holderogsåå røye og byr på godt isfiske. Hytter av ulik størrelse, standard og prisklasse ligger spredt rundt i området, for det meste lett tilgjengelige, men med god avstand til nærmeste nabo.

Text och foto: Barry Ord Clarke

Tidigare publicerad i Ørred & Laks 2005

Kontakt info Plathes eiendommer:
Tel.nr +45 75 03 40 28
http://www.plahte.no