Fluer for stille vann
Text & foto: André Brun

Kanskje er det en annerledes teknikk og noen spesielle fluer som skal til når fisken står og roter på bunnen av vannet...

Vannymfe

  Det er forskjell på fluer beregnet for stille vann og de som passer best i en rask elvestrøm. En brusende hardt-strømmende fjellbekk og et stille skogstjern er som to vidt forskjellige verdener for både fisk, insekter og fluefisker. Men hva er den helt store forskjellen når det gjelder fluer og fisketeknikker? Hva må til for at vi effektivt kan avfiske et stille vann-miljø, d.v.s. å hele tiden prøve å holde fluene våre der fisken holder seg?

  Jeg skal nå presentere &I teknikk og noen fluer som er utrolig effektive under de riktige forholdene. Teknikken har kanskje noen vært borti før, men fluene skulle være nye for de fleste.

  Fisk og fluefisker - er vi på samme nivå? Og da mener jeg bokstavlig talt. Presenterer vi flua der fisken står eller "sveiper" vi en meter over hodet på den? Vi må faktisk ganske nær fisken for at den skal reagere, selv med en god imitasjon — kanskje mer i elv enn i stille vann. Kanskje ruggen som står nede i elvehølen aldri fikk sjansen til å engang se hva vi ville presentere den? Eller fiskene som stod å beitet på bunnen i fordypningen ute i tjernet; kom flua egentlig innen rekkevidde?

  Her ligger trolig den største forskjellen i utforming av våte fluer for strøm-mede vann, og de for et stille vann-miljø.

  Jeg fortynger nymfene mine tungt for vanlig elvefiske. Så tungt det går an uten at det går ut over form, proposjoner og riktig stilling i vannet. Dette for å komme ned til bunnen av elva, hvis det er der fisken står (og det gjør den ofte nok). I det rolig strømmende vannet holder det med lite eller ingen fortyngning for å oppnå samme resultat.

  På stille vann derimot går jeg ofte helt den andre veien med mange fluer. Det er dette resten handler om.

  Flytende fluer som ikke skal flyte

  Konseptet eller ideen er at en flue med oppdrift blir holdt nede av et synkesnøre med kort fortom (0,5-1,0 meter), eller (på grunt vann) med en lang fortom med et splitthagl nær flua. På denne måten vil flua alltid holde seg nær bunnen med alle dens groper og forhøyninger, uten å sette seg fast. Den vill holde seg på skrå bak snøret, som den svømmer framover, og være tilgjengelig for alle fiskene som passerer langs bunnen, aldri for lavt og aldri for høyt - drømmeopplegg for en rolig og avslappende, men effektiv dag ved vannet!

  Hva er alternative teknikker? Jo, de kjenner vi så godt fra før alle sammen. Kaste ut snøret med bly på enten snøre eller flue og telle sekunder ned til vi tror flua befinner seg innen noen desimeter fra bunnen, før vi begynner inn-trekkene. Resultatet? At vi like ofte fisker alt for høyt som at flua setter seg fast i bunnen. Og dessuten unngår vi "fint" alle groper og daler på bunnen. Man må virkelig kjenne bunnforholdene bra for å fiske effektivt med denne teknikken.

  Bunn-teknikken, som jeg kaller den, kan brukes i de mest overgrodde skogstjern med rik bunnfauna, til de største fjellvann med strak og fin sandbunn. Og tenk bare på hvilken lettelse det er å kaste med et tynt synkesnøre og lette fluer i vind. Også med flytesnøre og bly på fortommen oppveier denne teknikken de negative sidene ved at man får flua ned til riktig dyp. Ingen nedtelling, kompansering for snøre-drift eller bunnapp. Man kan endelig komme til et ukjent vann, kaste ut og flua følger bunnen som om man kjente vannet som sin egen bukselomme.

  Fluene

  Som tidligere nevnt må fluene ha en særegen egenskap for å brukes til bunn-teknikken - de må flyte. Og fremfor alt de svømmende typene bør ha flyte / oppdriftdelen langt fram mot krokøyet slik at de ikke blir stående loddrett i vannet.

  Enda et nytt sett med fluer jeg "må" ha, tenker du? Neida, ta det med ro. Det er ikke mange ulike typer du behøver for å fiske effektivt. Alskens farger og til dels størrelser av alle slag kompanserer du med denne teknikken ved at du alltid har fluene dine i "matveien" for fisken. Selv om noen fisker kanskje har noe å utsette på fluefargene dine, så gjør det ikke på langt nær så mye som han som fisker ved siden av deg med en "eksakt" imitasjon og tradisjonell teknikk, men som bare av og til har flua på riktig dyp. Man må også huske på at lyset forsvinner gradvis under vann, og det er på langt nær så viktig med eksakte farger på fluer som fiskes vått som på en klekker eller ei tørrflue som ligger badet i lys.

  Fluene dere nå skal få dekker for meg viktige deler av fisket i et stille vannmiljø. Det er fluetyper der størrelse og farge forandres, som man selv finner mest passende, til steder man fisker.

  Vannymfe

  Det er ypperlig å fiske med en tradisjonell teknikk hvis vannet er klart og det er aktuellt å fiske helt inne ved land. Men hvis det ikke skjer noe speciellt av insektaktivitet så kan en vannnymfe (flicksländenymf) være en god "allrounder" litt lenger ut i overgang en mot dypere vann. Stå gjerne litt ut fra stranda (på en odde e.l.) og kast parallelt med stranda noen meter ut fra land. La snøret og flyteflua synke til bunnen og start et rolig og sakte inn-trekk, gjerne med en del pauser innimellom.

  Jeg binder vannymfen i to forskjellige farger; brunt og i en oliven nyanse. Fisk de brune over steiner, silt og mudderbunn, og de olivenfargede der det er siv og mye vannvekster. Hvis du tror du fisker over ei "beiterute", så er det bare å vente til fisken kommer igjen, og så... forhopentligvis sitter den der!

Vannymfe

  Flytende oliven vannymfe

Krok: Tørrflue (3X lett).
Bakkropp: Oliven maraboufibre (10-12 stk)
Framkropp: Oliven dubbing.
Vingesekk: Oliven Zelon eller grovt sparkle garn og to fibre påfuglherl.
Bein: Oliven hønesaddlefibre.
Hode & øyne: Restene av vingesekken.
Flytemiddel: Celleplast farget som kropp. En fin totallengde er ca 25 mm.

  Fukt bunten med marabou og lag en knute ut mot tuppene. Ta litt lakk på knuten. Dette bindes inn bak på kroken og er haler og bakkropp. Fest inn vingesekken og deretter ei remse celleplast bak på kroken. Dubb kroppen, fest inn bein og bind ned celleplasten og vingesekken. Det overskytende klippes (se bilde) og danner hode, og påfuglherlen iriserende øyne.

  Bakkroppen kan lages uten knute, men jeg liker best de med. Da bevares siluetten bedre når flua holdes i ro og marabouen "blafrer" ikke til alle kanter. Vannymfene har en ganske lang og tynn bakkropp.

Vårfluepuppe

  Vårfluepuppe

  Denne flytende puppen er fin å bruke med bunntekniken like før og i begynnelsen av en klekking. Før klekkingen har kommet ordentlig i gang står ofte fisken å beiter på disse nølende insektene før de stiger opp. Ved dette tilfellet er bunnteknikken effektiv når fisken ennå holder seg ved bunnen.

  Flytende vårfluepuppe

Krok: Tørrflue (3X lett).
Kropp: Som "Deep Sparkle Pupa" (La Fontaine).
Framkropp: Spunnet hjortehår klippet til form.
Hackle: Noen myke fjærfibre ned på hver side.

  Denne puppen vil stige og synke ettersom du trekker i snøret. En ideell vårfluepuppebevegelse som hele tiden vil holde puppen like over bunnen.

Døgnfluenymfe

  Døgnfluenymfe

  Mange av døgnflueartene som lever i stille vann er svømmende typer og holder seg nære bunnvegetasjonen hele nymfelivet. De kan være dårlige svømmere eller rask som en siphlonuridæ-nymfe, så det gjelder å variere inntrekket til man finner ut hva fisken foretrekker.

  Flytende døgnfluenymfe

Krok: Tørrflue (3X lett)
Kropp: Slik du pleier å lage nymfene dine
Framkropp: Spunnet hjortehår klippet til form
Bein: Myke hacklefibre
Gjeller: Finfibret Antron (touch-dubbet)
Vingesekk: Hjortehår.

  Lag denne nymfa slik du pleier, men bruk hjortehår (eller rådyr) i vingesekk og thorax som flytemiddel.

  Jeg vil også komme med et fint tips til hvordan du kan lage gjeller på nymfene dine. Bind inn ei dubbingløkke av bindetråden før du dubber kroppen. Stryk denne med en klebrig voks og touchdubb med finfibret Antron (2-3 mm lange fibre). Spinn tråden og ribb på vanlig måte. Klipp så av fibrene over og under. Dette gir en fantastisk fin effekt av gjeller på både vårfluelarver og døgnfluenymfer. Lag et eksemplar og prøv den under vann, så forstår du hva jeg mener.

  Kreative idéer

  Det er mange insekter som kunne blitt imitert og fisket på denne måten. Jeg har her presentert de jeg har hatt mest erfaring med, men vær sikker på at det vil komme flere i framtiden. Her er det rom for alle kreative fluebindere til å komme med nye fluer og ideer. Tenk bare på området med akvatiske biller o.l. Disse ofte store insektene som svømmer bedagelig rundt ved vannplantene. Eller de store rødfargede fjærmygglarvene som lever ute på dypere vann i ofte enorme mengder. Forskning har vist at en del av disse kan svømme rundt fritt i vannmassene, og det skulle passe bunn-teknikken ypperlig.

  Øyenstikkernymfer, fjærmyggpupper, husbyggende vårfluelarver - listen kunne blitt lang.

  Her er det som sagt rom for nytenkende fluefiskere, og dyktige fluebindere er vel ikke akkurat mangelvare her i Norden. Og det er vel bare moro at vi har et "hemmelig våpen" til når fisken står og sturer på bunnen og ikke vil vite av fluene våre? Med denne teknikken kommer vi i alle fall ned til fisken.

  Så får denne enerådende, om noe nådeløse dommeren, velge å la være eller ta flua med et selvsikkert sug slik bare en overbevist fisk kan...

Text & foto: André Brun 1996 ©
http://www.thetroutbum.com