|
Brownies til laks og sjøørret
Av Erling Olsen 2003
Hver sesong
står "brunfluene" for større del av mine fangster
Med "Suset fra Ganges" -
vel fire meter bambusstenger bare med et nødvendig antall dårlig
surra ringer og ei messingsnelle innholdene noen titalls meter
snøre - var det at jeg startet min fiskekarriere den sommeren i
1950. Elva var Glomma og stedet Bingsfossen bare 40 kilometer
nordøst for Oslo. Kanskje en gang et av Europas beste habitater
for harr, sik og brunørret.
I en årrekke fisket jeg
og min tvillingbror hver sommer denne store elva og fort lærte
vi fiskens standplasser og hvilket agn som var mest effektivt
etter hvert som sesongen forløp. Etter den første vårflommen var
det mark eller små "Fly-Spoon" som gjorde dypeste innhogg i
fiskebestanden. Men fra juli og utover gikk det nesten bare i
fluer, gjerne med to eller tre fluer i kastet. Som opphenger en
fargerik flue på 10 eller 12'er krok slik som Telemarks-kongen,
Alexandra eller Bloody Butcher mens fluene som dannet baktropp
hadde noe dusere valører. Av disse var det fluer som Greenwell's
Glory og varianter av March Brown som toppet blant favorittene.
Og det var bare Mustads våtfluer som gjaldt! Betalt med dels
hardt sammenskrapa lommepenger, eller slantene fra sommerjobb på
bondens åker, vågde vi nesten livet de gangene fluene tok fast i
en bergsprekk eller like ofte i tømmeret som hele tiden i
sommerhalvåret ble fløtet på elva. Ja, i sånne mengder at vi
kune gå tørrskodd på vasene og fiske før utilgjengelige steder.
Uregnelige var de
fiskene vi løftet inn på de svaie steng-ene. Men det var før
kraftutbyggingen...
Årene i mellom helt fram
til i dag - hvor i stedet jakten på laks og sjøørret har tatt
det meste av min fritid - har jordfarga, litt duse mønstre
fortsatt å være mine bestfangende fluer. Med sikkerhet kan jeg
konstatere at fluer som March Brown, Muddlere og Jock Scott er
vel så giftige som allverdens tube og rekefluer. Ikke at jeg kan
skryte av å "tømme" elvene jeg fisker, derimot er fiskene jeg
får av og til noen skikkelige rugger.
Det viktige for
suksessen er at flua har "riktig" størrelse og at den er
velbundet. Det er derfor jeg binder og bruker mine fluer i litt
forskjellige tapninger for å mestre skiftende forhold. Det skal
jeg utdype nærmere lenger ut i artikkelen.
At disse fluene ikke
pranger med iøynefallende farger forleder nok mange fiskere til
å tro at de ikke evner lokke laks og sjøørret til hugg. Så feil
kan man ta. Faktisk mener jeg det forholder seg tvert om. For
sterke farger og dyptgående fluer kan av og til skremme bort
fisken, mens derimot en mer nøytral flue fisket i overflaten
heller synes vekke dens nysgjerrighet.
Salige Izaak Walton
brukte et tilsvarende mønster blant de 12 forskjellige han
foreslo gjennom sesongen. For juni måned anbefalte den gamle
mester en flue han kalte "The Moorish Fly" - kropp av dyp grå
ull og svarte fjær av andrik.
- Den kan ligne på en
March Brown Male, men har mørkere ving. En glimrende flue!
skriver forfatteren Trygve Berntsen i boka "Du vandrende
fisker", hvor han gjør en sammenligning mellom Dame Juliana
Berners og Izaak Waltons fluer.
Som sagt, etter noen
decenniers egen erfaring med denne flua og utprøvning av ymse,
nye materialer, har jeg gjenom årene gjort enkelte endringer på
det jeg vil kalle selve grunnmønsteret. Tre ting har jeg forsøkt
holde fast ved (i tillegg godt tak i stanga hver gang jeg bruker
denne flua); det er selve fargen og ullblandingen til kroppen,
fronthackelet av rapphøne og at jeg stort sett binder mine
MB'ere på enkelkrok.
Den gang var det
bare Mustads våtfluer som gjaldt!
Videre lager jeg dem i
flere varianter; som hår- eller fjærvinge -med eller uten
kroppshackle - gull- eller sølvribbet. De største krokene gjerne
med en form for speyhackel. Til sammen gir dette mange
muligheter. En annen felles nevner er lengden på vingen. Den
skal være kort, helst ikke lenger enn mot krokbøy.
Den største laksen jeg
noen gang har kjempet med tok en MB #2. Etter en kort men
hektisk kamp i regnværet brast 0,35 sena i et forrykende utras.
Mere heldig var jeg med den over 9 kilo tunge sjøørreten som
forgapte seg på en MB #1 en sein kveld i 1989. Og hver sesong,
enten jeg fisker elvene på Vestlandet i Trøndelag eller dem
lengre nord, står March Brown-fluene for større del av mine
fangster. - Han med brunfluene, sier folk om meg. Det kunne
saktens vært sagt verre ting...
Det forholder seg bare
sånn at finner jeg et fluemønster som er fiskelig, synes jeg
heller ikke det er noen ulempe om flua har en viss forankring i
kulturtradisjonen.
På tidlig, litt stor elv
bruker jeg fluer med bra volum helt opp til #3/0. På vanlig
sommerelv i juli og august går det fra normal til lettdresset
størrelser mellom #1 og #8. Under fjorårets sesong (2002) hvor
det knapt regnet, var det en vingeløs, kroppshacklet variant av
March Brown som brakte meg et par flotte fisker.
De forskjellige
varianter av denne "brunflua" bruker jeg helt bevisst. Nettopp
her ligger noe av hemmeligheten. Som kvelds og nattflue er de
noe av det beste, men det er ikke til å komme forbi at MB-flua
også er mitt førstevalg på grå og regntunge dager. Bare elva
ikke er for sterkt farget. Da har jeg andre gode klassikere å ty
til. Kanskje får jeg lov å komme tilbake til det siden en gang.
En flueboks med
Erling Olsens "Brownies" - fjærvinger og hårvinger.
På "kald" elv, under 10
grader celsius, er et intermediate-snøre eller en 9 fots
poly-intermediate fortom å anbefale. Under vanlige forhold
fisker jeg ellers mine MB kun med flytesnøre og ca 15 fots
taperte fortommer.
Så kjære fiskerbror og
søster, - all min høysang til dette fluemønsteret er til liten
nytte for andre enn meg selv om ikke også du våger ta den i
bruk. Mer enn 350 års erfaring følger som gratis ballast.
Her følger oppskriften
på 4 varianter og en begrunnelse for når jeg foretrekker de
forskjellige. Vanligvis er hårfluer det som jeg best liker å
fiske med. Men ønsker jeg en strammere, mer tydelig profil på
flua, spesielt ved overgangen fra kvelds til nattfiske, tyr jeg
ofte til en fjærvinge. Men for å skape et pulserende inntrykk
binder jeg inn et flagrende kroppshackel på speymanér.
I tillegg et nokså
overdådig kragebundet fronthackel. Dette sammen med den relativt
fyldige kroppen gjør at flua likevel "lever". Dette mønsteret
lager jeg også i en noe enklere versjon
Øverste rad:
Klassisk fulldresset Brown Erling og
Brown Erling med hårvinge.
Nederste rad: March Brown Variant og
March Brown Double Leg.
"The Brown Erling" fulldresset lakseflue
Krok: Tiemco 7999 el.
Mustad 80500 BL "3/0—#1.
Bindetråd: Hvit uvokset Danvilles #6/0 til kropp og
rødbrun Danvilles #6/0 til hode.
Tag: Gull oval Veniard #15.
Hale: Gullfasan crest og en liten fjær fra rapphøne.
Kropp: Bakre 1/3 gul selull. Framre 2/3 miks av underull
fra ulv, hare og Hareline Ice Dub #UV Tan.
Kroppshackle: To fjærfibere fra hannfasan (Ringed Neck
Cock Pheasant Back Patch).
Ribbing: Embossed flatgulltinsel og gull Veniard twist.
Throat/Fronthackle: Ungarsk rapphøne.
Vinge: Undervinge av noen strå brun Lureflash. Over;
doble seksjoner bronze Mallard.
Kinn: Små gråbrune brystfjær fra Ringed Neck Cock
Pheasant.
Topping: Gullfasan.
Hode: Klar Veniard lakk i fem strøk.
"The Brown Erling" Featherwing, enkel
versjon
The Brown Erling -
forenklet versjon med fjærvinge.
Krok og bindetråd: Som
ovenfor.
Tag: Gull el sølv Veniard #15.
Hale: Brunrøde gumpfiær fra fasan.
Kropp: Miks av underull fra ulv, hare og Hareline Dub.
#UV Tan.
Kroppshackle: Et par tørn på speymanér med gråbrune
fjærfibere fra Ringed Neck Cock Pheasant.
Ribbing: Embossed gull el sølvtinsel.
Fronthackle: Rapphøne.
Vinge: Undervinge av fasan og noen strå Angel Hair. Over;
doble seksjoner bronze Mallard.
Hode: Klar lakk i fem strøk.
The Brown Erling
Hairwing er en hårvinge bygd på samme lest. Dette mønsteret
bruker jeg mer "all round" og til alle døgnets tider. På tung
elv i regnvær vet ikke jeg om bedre flue. Varier med sølv el.
gull i tag og ribbing.
"The Brown Erling" Hairwing
Krok: Tiemco 7999 el.
Mustad 80500 BL #2/0—#4.
Bindetråd: UNI-Thread Dark Brown 8/0.
Tag: Gull eller sølv oval Veniard #15.
Hale: Gullfasan crest og en liten fjær fra rapphønas
ryggskinn.
Kropp: Spunnet blanding av underull fra ulv, hare og
Hareline Dubbing MB #2.
Kroppshackle: Ring Necked Cock Pheasant (back patch).
Ribbing: Embossed medium flat gull eller sølvtinsel.
Throat: Brun rapphøne i tre tørn kragebundet.
Vinge: Undervinge av et par strå brun Lureflash Twinkle,
brun Angel Hair og noen fibre fasanhale. Overving; brunspettet
sibir-ekorn.
Topping: Gullfasan.
Hode: Brunt klar lakk i fem strøk.
Herunder en forenklet
hårflue mønster av MB, og kanskje den jeg helst bruker sånn litt
utover juli og augustsesongen når elvene går stabilt sommersmåe.
Fisket oppstrøms på nymfevis gjør av og til susen. Varier med
sølv eller gull ribbing.
March Brown hårflue, standard versjon
Krok: Mustad 36890 el.
Sprite #2-#8. Men sterke bronse ørretkrok er også ok.
Bindetråd: Rødbrun Danvilles 6/0.
Tag: Oval Veniard sølvtinsel.
Hale: Fjærstråler fra fasan, (varierer med brystfjær fra
fasan).
Kropp: Miks av gråbrun underull fra ulv og naturel
hareøre.
Ribbing: Embossed flat sølvtinsel på store fluer, mindre
fluer oval sølv i vide tørn.
Vinge: Undervinge av brune fjærstråler fra fasan, et par
strå brun Lureflash Twinkle. Overvinge av brungrå sibirekorn
eller bucktail.
Hackle: Naturlig rapphøne, fyldig, kragebindes.
Hode: Klar lakk.
Utover sommeren opplever
en fra tid til annen gjerne skikkelig finføre. Ikke nok med at
strømmer som før rant i svimlende fart nå bare siger dovent hen
av sted, i tillegg holder vannet badetemperatur.
Da er MB Double Leg
mønsteret suverent. Fluer med mer. Fisken kan selvfølgelig ta,
men feilkroker ofte. Denne flua derimot ligger nokså vannrett.
Det sørger det doble, kragebundne hacklet for. Det kan lønne seg
å binde den på en bronsekrok, low-water eller Mustads 80500
krokserie. Dette har min gode venn Petru Dima funnet ut og det
er han som har gitt meg ideen til formen på denne March Brown
flua.
March Brown Double Leg Sea-Trout
Krok: Mustad 80500
#4-10.
Bindetråd: Brun.
Tag: Tre tørn oval #14 gull el sølvtinsel.
Hale: Ingen.
Kropp: Miks av gråbrun underull.
Ribbing: Oval #15 gull el sølvtinsel.
Hackle: Tre; rapphøne ved krokbøy og et som kroppshackel.
Fronthackel kragebindes.
Hode: Klar lakk.
Hacklet ved krokbøy kan
ha noe kortere fibere enn det i front. Begge kragebindes og
presses en aning bakover med bindetråden.
Text och bilder
av Erling Olsen 2003 © |
